Kaffeslabberas med Adrian Angelico.

Hva gjør deg skikkelig nervøs?  «Trangsynte, hatefulle mennesker som er redd for alt som er eller tenker annerledes enn dem. Eller mennesker som føler at urett som ikke skjer dem selv, skal få passere uten motstand»

(Scroll to the bottom for english version)

The Fat Lady hører navnet A. Voje første gang over en kantinekaffe i Bjørvika. Rosen står høyt i tak. Og den lyder gjerne slik: «Kul, morsom og synger helt (pustepause)

F A N T A S T I S K».

Vi møter Angelico første gang på Twitter (@angelicavoje) og synes umiddelbart at hele konseptet er stas. Vi bemerker oss at navnet står på rollelisten en onsdags kveld på Café Amsterdam sin Operapub og tar selvsagt med gode venner, Twitter-appen og høye forventninger. De blir innfridd. Så inni granskauen. Vi blir slått av stolen og vet ikke helt hva som egentlig skjedde. Vi ble nesten myrdet av fantastisk vokal, og måtte planlegge vår egen begravelse. En vellykket aften. Vi skriver en kort kjærlighetsbeskjed til Voje etterpå og lurer på om  det kunne være muligheter for et uformelt og nedpå-intervju i nær fremtid. Vi får et klingende og selvfølgelig JA.

Vi slår oss ned i to retro skinnsofaer, i et saloon-lignende rom på Østbanehallen. Det er lunsjtid og ute er det sånt ambivalent regn i lufta. Vi tar inn atmosfæren og ser frem til hyggelige timer med Pepsi Max, kaffe med (soya) melk og brød. Voje er vegan-ish, dyrevenn og LFC supporter. Det faller til slutt på brød med chilimajones. Oslo er vrien sånn. Men man får se seg fornøyd med maten som tilbys, for ingen orker vel å utlevere seg selv på tom mage. Vi har mye å prate om: Mye å se frem til, mye å blikke tilbake på. Den mest nærliggende glede er å få se Voje gjøre Cherubino i Figaros Bryllup på Den Norske Opera allerede neste uke. Bukseroller gjøres ofte av mezzosopraner eller alter.

Personlig er vi stor fan av bukseroller og vil gjerne vite mer. Fortell. 

«De er ofte krevende vokalt, og morsomme å gestalte. Det er en vanskelig balansegang og det er veldig sjeldent jeg glemmer at bukserollene er kvinner. Mezzosopranen Sarah Connelly derimot, glemmer jeg hele tiden er det. Måten hun manipulerer kjønnsrollen og troverdiggjør det mannlige – det er den utfordringen jeg kicker mest på»

Og vi spør hva det beste ved denne jobben er: 

«Skuespillet, psykologien rundt det å være et annet menneske. Det er en gave å kunne få prøve å sette seg inn i et annet menneskes liv. Det gir perspektiver og vanner empatien. Menneskene du får jobbe med. Man møter så mange fine folk og får oppleve de vakre sjelene deres når de åpner seg gjennom musikken. Musikken! Å musisere (Fat Lady elsker dette ordet og tillater seg selv til å adoptere det pronto) med et orkester. Å bli en helhet. Skape noe urørlig og forgjengelig som likevel kan ha så stor påvirkning på andre»

Hva er din drømmerolle? «Oktavian i Der Rosenkavalier

Vi sukker av velbehag og tenker – ja det hadde vært utrolig fett å få oppleve akkurat det. 

La oss stoppe litt opp der; Angelico vokste opp i Groruddalen, men ble født i Tromsø, elsket og elsker fortsatt levende rollespill (laiving), og dyr i all slags form. Som liten kid ble mye av tiden spendert på 4H gården på Lindeberg , syngende i kor eller som målvakt på fotballlaget. Voje er en stolt same som ikke lar seg pirke på nesen av hverken jantelov eller motvind. Den første gangen Angelico skjønte at det var sangen som skulle bli en stor del av livet var oppdagelsen av Farinelli. Egentlig Carlo Maria Broschi født 1705, som var en av de mest berømte italienske kastratsopranene på 1700-tallet.

 «Da visste jeg at jeg var nødt til å synge.»

Og det er vi veldig takknemlige for. Vi har nylig startet en kjærlighetsaffære med stemmen til Voje. Den spås å bli langvarig.

_MG_7407Angelico gikk i lære hos blant annet Francesco Arazia – «Jeg hadde en veldig positiv læringsopplevelse med ham. Hans teknikk og måte å undervise på fungerte veldig godt for meg og han var veldig støttende. Men var likevel ikke redd for å si om ting ikke funket eller ikke var så bra som det kunne. En god balanse mellom begge. Av andre vil jeg nevne min danske sanglærer Henning Vilén. Den første jeg gikk hos. Han er en fantastisk pedagog (og menneske), i tillegg til å ha en nydelig bass-baryton. Et sant renessansemenneske som kan tilsynelatende noe om alt. Han ga meg et solid fundament som ledet meg inn på den rette vei innen en sunn teknikk og forståelse for stemmen»

IMG_4159På repertoaret er det blant annet Carmen, Le Prince Charmant (Cendrillon), Cherubino (Figaros Bryllup), Orlovsky (Flaggermusen), Suzuki (Madame Butterfly), 2.dame  (Tryllefløyten), The Fox (The Cunning Little Vixen), Waltraute (Valkyrien), Gymnast/garderobier (Lulu), Gunhild Finne (Den Fjerde Nattevakt), Vitige (Handels Flavio) og Flora (La Traviata). Sistnevnte på selveste ROH i Covent Garden hvor scenen ble delt med blant annet Placido Domingo.

Vi ber Angelico å sammenfatte London i tre ord:  «Historisk, søvnløs, fargerik».

Etter å ha snakket en del rundt kulturelle og sosiale kontraster i operaens verden, lurer vi på om det er noen fasit på det «perfekte» publikummet?

«jeg er ikke sikker på om det finnes et svar på dette. Jeg tror det handler mer om å  tørre å åpne ørene og sinnet litt? Å erfare at opera ikke er så utilgjengelig og elitistisk, som mange går og tror. Å gi musikken en sjanse. Gå på en operapub eller noe annet som man ikke må forplikte seg til å være på «så lenge». Få en smakebit og kjenn musikkvibrasjonene på kroppen. Så kan man gjøre seg opp en mer bastant og erfart mening. Det som pleier å irritere meg er når folk sier «jeg liker all type musikk, bortsett fra all country og opera». Really? Alt sammen? Jeg mener, det er jo bare 500 år med musikk vi snakker om her. Finnes sikkert ikke en eneste sang eller komponist som har noe for seg. Erfaringen min er også at de aller fleste som sier dette, finner noe de liker om man bare graver litt. Om ikke annet, en arie som har blitt brukt i en reklame, eller en sang brukt ved sportsarrangementer. Eller når de faktisk hører det live, og blir overrasket over hvilken effekt det kunne ha på dem.

Vi innser tidlig hvor jordet og reflektert Voje er, men samtidig høytsvevende, i aller beste formening. Operapub én kveld og Royal Opera House en annen.

Hvis det ikke hadde vært sang, hva ville du ha gjort da?

«Da må jeg svare 3 ting; psykologi, sanglærer, eller forfatter. Helst alle på en gang! Hvorfor sette begrensninger!»

Vi er enige og vi digger entusiasmen.

Nå kommer en rekke fullstendig random spørsmål: 

:: Nevn en bok du leste på skolen som formet deg på en positiv måte:

«Vi hadde leseuke en gang på barneskolen. Jeg leste «Den uendelige historie» på en dag. Den var den eneste boken jeg husker vi leste som ga noe som helst inntrykk. Ellers fikk vi bare støvete bøker som gjorde sitt ytterste for å drepe all leselyst»

:: En bok du leste på skolen som du aldri tenker på:

«Isslottet (Vesaas) – Jeg absolutt hatet den. Jeg husker ingenting av den, men jeg husker følelsen den ga meg. Sinne og frustrasjon. Mye av dette kan komme av at vi var altfor unge da vi måtte lese den. Og den ga meg et intenst hat mot nynorsk. Well done, skoleverket. Dere drepte nynorsk».

:: Mørk eller lys sjokolade?

«Kan jeg svare potetgull? Ok, om den sjokoladen jeg må spise er salt, så la oss si mørk. Men skal tilstå at jeg ikke er så glad i sjokolade. I know. Crazy…. ;)»

Fat Lady: Galskap. Men ok – eksentriskt!

:: Delfiner eller Koalabjørner?

Omg! Kan jeg ikke ha en i havet og en på land? Nei? Nei dessverre. Ok, om jeg MÅ velge, så delfiner. De er utrolig intelligente, kan lære å kommunisere med oss, har komplekse følelsesliv, har reddet mennesker ved flere anledninger og all over totalt awesome dyr!

:: Favoritt film?

EN? Really….? Argh…ok. En av dem er: Schindlers liste

:: Favoritt sang?

Varierer, men i øyeblikket er det: «Du måste finnas» (Kristina från Duvemåla)

:: Hvis du hadde en superevne, hva ville det vært?

Shapeshifting (hamskifter)

:: Sixpence eller topphatt?

Topphatt!

:: Italia eller Frankrike?

Italia (Se! Jeg kan svare med ett ord!…….damn…)

:: Hva gjør deg skikkelig nervøs?

Trangsynte, hatefulle mennesker som er redd for alt som er eller tenker annerledes enn dem. Eller mennesker som føler at urett som ikke skjer dem selv, skal få passere uten motstand

 Amen!

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s